Ultraprossesert mat!

Vil vi ta tilbake kontroll over hva vi legger på tallerkenen vår?

Ultraprosessert mat er overalt rundt oss – fra ferdigretter til snacks og sukkerholdige drikker. Disse matvarene er ofte billige, smakfulle og enkle å få tak i.

Har du noen gang tenkt på hva som egentlig er i maten du spiser? Vi lever i en tid hvor mat er mer tilgjengelig enn noensinne, og det er enklere enn noen gang å la det gå for langt. Er du enig? 

Du er opptatt av egen helse og for dine barn?

Og vi vet det jo egentlig, at den maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet minst mulig med. 

Ultraprosessert mat er fellesbetegnelsen for STERKT bearbeidede matvarer som inneholder stoffer du og jeg sjelden finner på kjøkkenet vårt. I tillegg er det også tilsatt stoffer som er gir både smak, konsistens og utseende. 

Dette er altså rene industriprodukter hvor råvarene er spaltet og satt sammen igjen for å tilfredsstille våre sanser og komfort. Høyt på energi lavt på næring!

Matprodusentene peprer oss med massiv markedsføring!! Rett og slett ellevill markedsføring. De har absolutt ingen intensjon om å gi oss forbrukere sunn og god mat. Her er det pengene som råder.

Ultraprossesert mat er ofte mat som «messer» med hjernen vår. Et godt eksempel og som de fleste av oss helt sikkert kjenner igjen er når vi åpner en pose med chips. Ja da er det vanskelig å stoppe. Det er fordi signaler blir sendt til hjernen vår og forteller oss at dette er godt og vi vil ha mer – pga smak, konsistens og utseende. 

Og denne type mat spises av alle aldersgrupper.

ULTRAPROSESSERT MAT INNEHOLDER MYE

• Energi (kcal)

• Mettet fett

• Salt

• Sukker

OG LITE AV

• Vitaminer

• Mineraler


• Antioksidanter


• Fiber

NOVA - klassifisering

et system som ble innført i 2009 og har til hensikt å dele inn og klassifisere matvarer basert på graden av bearbeiding. NOVA-klassifisering ser på sammenhengen mellom ultraprosessert mat, kosthold og helse, og prosessert mat deles her i fire hovedkategorier.

Alt etter som hvor mye prosessene endrer råvarene, hva som er tilsatt, og på hvilken måte, havner da matvarer i ulike kategorier som gjør det lettere å vite hvilke typer prosessert mat man bør unngå eller begrense. For enkelthetens skyld kan vi si at det er graden av prosessering som avgjør hvor stor plass matvaren bør ha i kostholdet vårt. 

Kategori 1 - Uprosessert og minimalt prosessert mat

Uprosessert mat er uendret fra da den ble fjernet fra naturen. Frukt, frø, blader, røtter, sopp, fisk, kjøtt og egg er eksempler.

Matvarer som har gjennomgått prosesser som tørking, knusing, kverning, filtrering, steking, koking, fermentering, pasteurisering, kjøling og frysing. 

Eksempler: Ferske, frosne og tørkede frukt/bær/grønnsaker samt juice uten tilsetninger, korn og mel, belgfrukter, kjøtt, fisk, sjømat, egg, melk, nøtter, frø, krydder, urter, fersk eller pasteurisert yoghurt, te og kaffe.

Kategori 2 - prosesserte kulinariske ingredienser

Dette er produkter som lages fra uprosessert mat, altså kategori 1

Eksempler: olje, smør, fett, sukker, honning, sirup, plantestivelser, salt.

Kategori 3 - prosessert mat

Prosessert mat har utgangspunkt i matvarer fra kategori 1, men kan være tilsatt salt, sukker, olje og enkelte typer tilsetningsstoffer.

Produkter lagd ved bruk av metoder som hermetisering, røking, speking, sylting og fermentasjon og har til hensikt å øke holdbarhet eller forbedre de sensoriske egenskapene våre. Prosesserte matvarer inneholder 2-3 ingredienser og kan gjenkjennes som modifiserte Gruppe 1 matvarer.

Eksempler: Hermetiske grønnsaker og belgfrukter, syltede grønnsaker, ristede og saltede nøtter, røkt eller speket kjøtt og fisk, frukt i sirup, noen typer brød og ost.

Kategori 4 - ultraprosessert mat

UPM er formuleringer av ingredienser som ofte går gjennom en rekke industrielle prosesser før de blir satt sammen til matvarer. Det brukes ofte billige ingredienser som har (uvanlig) lang holdbarhet, og produktene kommer ofte i praktiske innpakninger og er spiseklare. Produkter er også ofte tilsatt tilsetningsstoffer som emulgatorer, aroma, smaksforsterkere, fargestoffer, søtstoffer, fyllstoffer, sukker, fett og salt - som gjør at produktet blir velsmakende og gjør at vi spiser mer av.

Dersom matvaren har minst en av kjennetegnene nevnt over, er det sannsynlig ultra-prosessert. Noen produkter er bare litt ultra-prosessert og akkurat havner i kategorien, mens andre er veldig ultra-prosessert og inneholder flere ultra-prosesserte ingredienser. 

Eksempler: brus, snop, frokostblandinger, kjeks, margarin, enkelte kjøttprodukter og noen typer ost.

Vi vet at denne typen mat settes ofte i sammenheng med de økende helseproblemene vi ser i dag, ikke bare i Norge, men globalt.

Millioner av europeere risikerer å utvikle kroniske sykdommer på grunn av inntak av industrifremstilt mat, eller såkalt ultraprosessert mat. Ferdigmat, posemat, brus, kakemikser, frokostblandinger og godteri – inngår alle i denne kategorien.

Mitt råd er å begrense den ultraprosesserte maten, som har en ubalansert sammensetning. Velg mat som nærer cellene, rene råvarer er GULL for tarmen, cellene og hormoner. 

Men husk vi skal også ha plass til å leve:)

Klem Linda